Romhavn på Andøya

Hva og når skal vi bygge?

Tre mil sør for det eksisterende rakettskytefeltet på Andøya skal det bygges en romhavn. En romhavn er et sted hvor raketter kan løfte små satellitter ut i bane rundt jorden. Andøya Space har lang erfaring med oppskyting av raketter for å forske på atmosfæriske fenomener, og tar nå steget ut i verdensrommet.

For å kunne løfte en satellitt ut i bane rundt jorden trengs større raketter, høyere hastigheter og mer plass enn det som er nødvendig for en liten forskningsrakett. Derfor bygger vi en separat romhavn på Nordmela, Andøya.

Når vi nå har fått klarsignal fra Regjeringen, er vi i gang med byggingen så snart alle igangsettelsestillatelsene er klare. Første oppskytning er planlagt i 2023.

Hvorfor Andøya?

På Andøya finnes både erfaringen og geografien som trengs for å etablere en romhavn.

For det første var det her det norske romeventyret startet: I august 1962 ble raketten Ferdinand 1 skutt opp fra Andøya, kun fem år etter at verdens første satellitt Sputnik ble skutt ut. Siden den gang har over 1200 raketter blitt sendt opp fra Andøya for å gjøre målinger av atmosfæren på oppdrag fra organisasjoner som for eksempel NASA. Det finnes altså allerede et sterkt kompetansemiljø når det gjelder rakettoppskytinger, informasjonsinnhenting og sikkerheten rundt dette på Andøya.

For det andre har Andøya en rekke geografiske fortrinn: Andøya ligger ideelt til helt nord i Vesterålen, med store havområder og relativt lite flytrafikk i nærheten. Det betyr langt tryggere rakettoppskytinger, med større marginer om noe skulle gå galt under oppskyting. Når vi nå snakker om å løfte satellitter ut i bane er det også et poeng at vi kan nå både polar og solsynkron bane fra Andøya, som er nettopp der hvor hovedmarkedet for de kommersielle satellittene er.

Hvorfor trengs det en romhavn?

Verden er i dag avhengig av romteknologi. Ikke bare for kritiske funksjoner sånn som værvarsling, klimaforskning, og redningstjenester, men også hver gang du betaler noe i butikken, hver gang du bruker smarttelefonen din for å finne frem i en fremmed by, når du ser på TV eller når du bruker internett om bord på et fly. Vi bruker alle infrastruktur i rommet mye oftere enn vi tror.

Tradisjonelt sett har det vært ekstremt dyrt og tidkrevende å bygge satellitter, men i takt med den teknologiske utviklingen har man klart å krympe satellittene både i størrelse og pris. Satellitter må ikke lenger være på størrelse med en lastebil, de kan være som et kjøleskap eller en mikrobølgeovn. Mindre satellitter betyr lettere raketter og lavere kostnader for å få sendt de ut i bane, og etterspørselen etter oppskytingssteder øker.

Når satellittene blir billigere å bygge blir det også flere som lager dem. Satellittene er fysisk mindre, men det er desto flere. Det er nå en kø av satellitter som ligger på lager og venter på en ledig plass på de store rakettene som sendes opp.

Eierne av disse småsatellittene kan tradisjonelt heller ikke velge hvor i verdensrommet satellitten deres skal havne, eller når de blir løftet ut i bane. De må haike med større satellitter og følge dem. Derfor har det oppstått et marked for å løfte små satellitter ut i verdensrommet med relativt små bæreraketter. Da kan satellitteierne selv bestemme både når og hvor satellittene skal ut i bane.

Hva skal vi bruke alle disse satellittene til?

Satellitter hjelper oss i dag med å løse en rekke oppgaver på jorden, og blir bare viktigere med tiden. For eksempel er vi helt avhengige av kunnskap fra jordobservasjonssatellitter om vi skal klare å forstå, overvåke og finne løsninger på klimautfordringene.

Norge er en av stormaktene innenfor shipping og tok tidlig i bruk satellittkommunikasjon for å holde kontakten med handelsflåten. I dag er det nærmest utenkelig å ikke ha tilgang på posisjonsdata fra satellittnavigasjonssatellitter, og moderne værvarsel er nesten umulig å lage uten værsatellitter.

Romindustrien står ikke stille, og revolusjonen med små satellitter har gjort at vi nå får nye typer av satellitter som hjelper oss mer på personlig nivå. Man er i ferd med å bygge ut nettverk som kan tilby deg bredbånd på hytta via satellitt uten at det må koste skjorta. Det eksperimenteres med å få satellitter til å fungere som virtuelle basetårn for mobiltelefoner, og det utvikles løsninger for å la transportfirmaer kunne holde rede på lastebiler og containere i sanntid via satellitt.

Hvorfor er det bra for både Vesterålen, Norge og Europa at vi gjør dette?

En romhavn på Andøya vil gi arbeidsplasser i regionen, være et løft for hele den norske romsektoren, og møte behov og egenevne fra hele Europa.

Lokalt på Andøya vil etableringen få stor betydning, og være et bidrag til omstilling og fornyelse. Andøya Space har mer enn doblet antall ansatte siden ideen om en romhavn ble lansert, og den siste tida har også rakettkundene våre lyst ut en rekke stillinger på Andøya. Utvidelsen betyr både flere innbyggere og tilreisende som igjen vil gi økt omsetning for mange næringer. På lengre sikt vil dette kunne inspirere til etablering av langt flere teknologibaserte arbeidsplasser i hele regionen.

Romteknologi blir viktigere og viktigere, og Norge er nå i forkant av utviklingen. Nasjonalt finnes det en rekke norske bedrifter som lager sensorer, mekanismer, rakettmotorer til satellitter og bæreraketter som produseres i utlandet. Norge er også veldig langt fremme på satellittkommunikasjon. Verdens mest brukte bakkestasjon for satellittkommunikasjon ligger på Svalbard. En romhavn vil bidra til å lage enda flere arbeidsplasser innenfor romsektoren og sørge for at Norge er til stede i alle ledd i næringskjeden.

Tilgang på utskytningskapasitet er også viktig for resten av Europa. Romhavnen har allerede medført betydelig økt interesse fra teknologi-, forsvars-, utdannings-, og forskningsmiljø.

Hvordan vil dette påvirke fiskeri?

Ett av kriteriene fra stortingsvedtaket fra 2020 om å etablere oppskytingsbase for små satellitter på Andøya, var at det skulle utarbeides en plan for sameksistens med andre næringer i området, herunder særlig fiskerinæringen.

Havområdene utenfor Andøya er viktige områder for fiskerinæringen, både for lokale fiskere, landindustri og «fremmedfiskere» fra andre deler av landet. Både fiskerinæringen og Andøya Space er avhengig av relativt gode værforhold for å kunne gjennomføre våre aktiviteter i området, og Andøya Space er i tillegg avhengig av å etablere fareområder hvor båter evakueres ut av området under oppskyting. Dette gjøres for dagens virksomhet med vitenskapelige raketter og vil være gjeldende også for oppskyting av satellitter.

Koordinering av arealkonflikten mellom næringene er utfordrende, da alle ønsker fri tilgang til havområdene. Høsten 2019 tok Andøya Space initiativ til en koordineringsgruppe for alle som benytter havområder utenfor og rundt Andøya. Siden den gang har det vært gjennomført kvartalsvise møter i gruppen, men det er fremdeles et stykke arbeid for å sikre reell koordinering, men vi håper på å ferdigstille en samarbeidsavtale i løpet av kort tid.

Er utbyggingen bærekraftig?

Andøya Space skal utvikle en tjeneste som ikke bare skaper verdier og arbeidsplasser, men som også er bærekraftig. Det skal tas hensyn til både andre næringer som lokalt næringsliv og til miljøet rundt oss. I planleggingen av oppskytingsbasen er det gjennomført en rekke konsekvensutredninger, og gjennom etablering og drift av romhavnen vil det være fortsatt fokus på å redusere de negative konsekvensene utbyggingen vil få for natur og miljø. Utslipp skal begrenses til et minimum, og der det ikke kan unngås skal vi sette inn kompenserende tiltak.

Selv om vi vil etterstrebe å redusere negativ påvirkning på omgivelsene, vil romhavnen i likhet med de fleste andre byggeprosjekter føre til en del utslipp både som et resultat av selve utbyggingen og driften av den. Dette gjelder både CO2-utslipp fra myr i området, støv og utslipp fra maskiner i byggefasen, og strøm- og transportbelastning assosiert med næringsbygg.

Selv om både utbygging og drift i seg selv fører til utslipp vil også prosjektet kunne gi positive effekter på en større skala: Satellitter gir oss kunnskap som gjør det mulig å utnytte jordas ressurser mer bærekraftig.